Ja, jeg var faktisk hos en Healer i går, og må si det var en veldig interessant opplevelse.
Aldri helt vært sikker på om jeg tror på slikt, men joda, jeg er nå overbevist om at det finnes mennesker der ute, som har spesielle evner til å lese kroppen til folk.
Grunnen til at jeg dro til denne Healeren, var fordi fatter´n jobber med henne på Blindeforbundet, så han kjenner henne og vet hun er en helt rolig og vanlig down to earth person.
Og siden jeg har så mye rart med kroppen min, både fysisk og psykisk, sa jeg ja til å prøve en time med altså Healing.
Det startet med at hun hold hånden sin ti cm over kroppen min, begynte nederst ved føttene og jobbet seg oppover, for å `scanne´ kroppen min.
Allerede da hun kom til knærne og hoftene, merket hun at hun fikk vondt i skuldrene og fikk følelsen av å ha `pukkelrygg´, og merket at hun fikk fram leddgikt. Hun slo det fort fra seg, da hun mente jeg var for ung til dette. Senere fortalte jeg at jeg er bevist HLAB27 positiv, altså at jeg har genet til å få Bechterews (om jeg ikke har det allerede; legene kan ikke si noe sikkert, da det kan ta år for å virkelig få det bevist på røntgen).
Hun `scannet´meg videre, og da hun nødde til lungene, ble hun tungpustet og begynte å hoste. Hun spurte meg om jeg hadde problemer med lungene, og ja, det har jeg jo. Ikke bare røyker jeg og har astma, men har fått beskjed om å få skjekket lungene, da jeg faktisk har meget dårlig pust/lunge kapasitet. Fortalte jeg ikke hadde gjort slik legene ba meg om, siden foreldrene mine ikke vet at jeg røyker (fnis).
Med en gang hun begevet seg fra lungene, stoppet hun å hoste og fikk normal pust igjen – creepy!
Da hun var ferdig med å `scanne´kroppen min, jobbet hun med hodet mitt. Det gjorde hun ved å kun holde rolige hender om kraniet mitt. Hun fikk en søtsmak i munnen, og spurte om jeg hadde diabetes, men hun ble brått usikker da søtsmaken i munnen forsvant nesten med en gang. Jeg har ikke diabetes, men det viser seg da at jeg hadde lavt blodsukker akkurat da, og at jeg ikke er flink til å holde blodsukkeret mitt stabilt. Dette kommer av at jeg ikke er flink til å spise riktig og gjevnlig.
Da hun la hånden sin på solar pleksus, merker hun jeg hadde ett anstrengt forhold til mat, og spurte om jeg er/har vært anorektisk. Dette stemmer også…
Hun fikk også inn at jeg er mye syk. VELDIG mye syk… Og hele tiden forkjølet. Nok en gang hadde hun rett, for syk er noe jeg er konstant.
Da hun merket dette, fikk hun brått en veldig dårlig følelse og ble hun ble sliten i kroppen. Hun forteller meg at både kroppen, sjelen og hodet mitt er veldig slitent av å være så syk hele tiden. Og at immunforsvaret er VELDIG dårlig. Dette er noe jeg har visst lenge, men jeg har ikke klart å få det opp, uansett hvor mye jeg og legene har prøvd. Det skumle er at når hun merker at folk har dårlig immunforsvar, merker hun at det er lavt, men veldig aggresivt og hissig. Mitt var derrimot helt dødt! Hun sammenlignet det med en død persillebusk som var brun og råtten, og bare hang slapt. Og SÅ ille visste jeg ikke at det var!
Sjelen min syns hun var meget interessant. Hun fikk opp ett bilde i hodet sitt av sjelen min. Bilde viste meg midt i en blomstereng med massevis av vakre og fargerike blomster overalt. Rundt meg var fire mormor søyler rundt meg (slike som det kryr av på historiske bygg, i bl.a. Italia), med grønne blanter som slynget seg oppover dem. Der satt jeg med langt, langt blondt hår, og utstrålte kjærlighet til hele verden. Så sjelen min var rett og slett kjærlighet!
Noe som stod sterkt til konstrast til mitt eget syn på meg selv. Hun hadde nemlig oppdaget UTROLIG mye sinne i hodet mitt, og ett enormt hat. Men hun klarte ikke å plassere det noe sted, og finne noen forklaring. Det viste seg da at alt dette sinne og hatet, var rettet mot meg selv. Og der kunne hun både plassere inn anoreksiaen og røykingen, en måte å forgifte meg selv på.
Selvbilde mitt var også helt totalt ødelagt av hat mot meg selv, og det skremte henne litt. Med all den kjærligheten jeg hadde i meg, og all den kjærligheten jeg ga bort til alle, kunne hun ikke begripe hvorfor jeg hadde ett så stort hat til meg selv. Det kan derimot jeg…
Hun fanget også opp alle allergiene mine, noe hun mente kunne ha en sammenheng med hatet mot meg selv, altså det at kroppen forgifter seg selv. Men det var ingen fasit svar.
Etter 50 minutter (tror jeg det var), orket ikke kroppen min ta i mot mer Healing. Den hadde fått nok å jobbe med som det var. Etter timen følte jeg meg rolig, litt sløv, men allikevel mye sterkere psykisk. En helt underlig følelse…
Det går egentlig ikke an å beskrive hvordan det er å få Healing, for det er en helt spesielle følelse man får i kroppen, og det er helt unikt. Alle reagerer forskjellig. Man kan føle varme, kulde, svimmelhet, kvalme, sinne, eller man kan faktisk begynne å gråte. Det jeg merket, og som hun sa mange merker, er en utrolig sult! Magen begynner å rumle og knyter seg sammen som om man er sinnsykt sulten. Det rare var jo at jeg faktisk hadde spist for 2 timer siden! Merkelig…
I natt sov jeg helt fantastisk! Og det trengte jeg, for har virkelig ikke sovet bra siden den brå nattekulda kom, da astmaen min kicker inn for fullt, og jeg sliter med å få puste. Og i dag føler jeg meg nesten litt syk i hele kroppen, men alliekvel mye sterkere! Immunforsvaret mitt er oppe og fungerer som det skal, men hun kunne ikke love det ville forbli slik. Så jeg skal tilbake om 3 uker igjen, for å fortsette Healingen. Jeg gleder meg!
Jeg vil virkelig anbefale alle å prøve en Healing time, det er en helt utrolig opplevelse! Virkelig!
Tror du på Healing?
Har du prøvd/ lyst til å prøve?