Archive foroktober, 2009

Møkka hår!

Yarr, blir gal.

Jeg vil ha laangt hår, og ja, jeg prøver for harde livet.
Men det er faen ikke lett når man er så hardtbleika som meg.
Håret mitt er såogsi almost d.ø.d.t.
Det detter ut i dotter og jeg mister alt for mye hår hver dag.
Det ryker, knekker, og deler seg. Ett hårstrå, kan fort bli til 4 om man ser etter.  
Menmen, sånn er det å være niesa til en frisør som gjør alt for å drepe håret ditt,
slik at hun kan klippe det kort. Fordi det vil hun. At jeg skal ha kort hår.
Mutter´n vil også det. Og alle på frisørsalongen til tante. Alle. Everybody. Føkk.

 

Google.no

Google.no

Jeg ER så lei av å få høre «Klipp deg! Klipp deg som Agyness (Deyn)!»
Greit, dama er helt fantastisk rå, og skikkelig rocka!
Men, jeg vil ikke ha korrrt hår. Atm vil jeg ha langt. L.a.n.g.t.
Selvom jeg ser ut som en dust med langt hår. Men shit æwww.

Lyst på extensions, men gidder ikke bruke så mye penger på håret mitt som er så ødelagt.
Og ser litt teit ut, om man syr inn frisk og fint hår, inn i mitt `ullhår´.
Planen er nå å få tak i tresser, litt billige helst.
Og så få tante til å feste dem ordentlig og pent. Ikke minst jevnt!

Men whatodo?
Er jo ikke akkurat særlig sleaze (höhö) med kortkort hår.
Men er heller ikke fint med helt herpa hår, som jeg har nå!

Møkk. 
Klage klage klage.
Yeeaa…

Tok forresten akkurat i en hårkur; noe jeg gjør ganske ofte, for å ikke miste alt håret.
Bruker Redken – me loves!
Til vanlig bruker jeg den blå serien Extreme, haha, sier litt.
Shampoo, Conditioner, og noe som heter Anti-Snap. Det er altså en leave in kur.

Varmebeskyttende kur som ikke skal skylles ut. Håret forhindres i å brekke og splitte seg. Styrker porøst hår og gjør det blankt og medgjørlig.
                       //Redken.no

L_108L_109L_111
Men i dag har jeg kjørt på med en kur fra den rød serien; Color Extend.
Den heter Rich Recovery. Den skal egentlig skylles ut etter 5-15 min (i mitt tilfelle _ikke før 15 ihf),
men i natt velger jeg rett og slett å sove med den.
Både fordi jeg er for lat til å gå i dusjen igjen,  og litt fordi jeg føler for å kure det skikkelig.

L_302
 Bildene er tatt fra Redken.no, yumm.

 

Watt do yo sink?
Klippe meg, eller spare til langt?
Needz help! 

 

 


Comments (5)

Jeg gjentar; FUCK NAV!

Okeii, som tidligere skrevet (F**K NAV) virker ikke NAV særlig keen på å gi meg pængå mine.
Og de ba meg og mutter´n komme ned igjen den 7. oktober klokken 08.00, for da kom
saksbehandleren min tilbake fra ferie. Så joda, vi var der vi på slaget 8, noe han ikke var!
Vi trekker kølapp (nr.3 i køen!), og venter. Mens vi venter, underholder vi oss selv med å 
observere de som jobber der. En dame bare sitter der og stirrer i veggen, mens hun hører på
radio og drikker kaffen sin. En annen trener armene sine med ett slikt gummibånd,
mens mange kommer kvart over 8, 5 på halv 9, 10 over halv, 7 på 9, you get the pic.
Interessant å se på faktisk. Hvordan man kan ta seg all den friheten, bare fordi man jobber
for staten. Gi dem sparken alle sammen, så kan de gå arbeidsledig og ikke få sine penger!
Da denne ene fyren gidder å jobbe litt, blir det endelig vår tur. Jeg forklarer situasjonen,
og han sier ingen ting, sender meg bare videre til en dame som tydeligvis kunne mer om
min type saker, altså det å jobbe igjennom NAV. Men så flott da! At du ikke kan jobben din!
Mens jeg nok en gang gjentar hvorfor vi er der, finner vi ut at dem har tydeligvis klart
å rote bort en hel haug av mine papirer! Papirer jeg satt å fylte ut, hvilke dager og hvor
mange timer jeg jobbet de tre mnd på BodyMap. Har du noen gang prøvd å tenke tilbake
i hele tre mnd, hver jævla dag, hver jævla time? Det er faktisk ganske vanskelig! Trust me.
Vel vi fikk i hvert fall pratet med en annen saksbehandler, en hyggelig dame, for en gang skyld!
Og ut i fra de første 5 minuttene vi prater med henne, klarer hun å overbevise oss om at
hun har nok ikke det beste forholdet til sin kolega! Hun anbefaler meg nemlig å sende inn
ett formelt KLAGEBREV. Og det er nettopp det jeg skal gjøre. Klageklageklage!
Jess da, og klokken 9 dro vi derrifra. Saksbehandleren min hadde enda ikke kommet, 
og da gadd vi rett og slett ikke vente lenger. Begynner man på jobb 8, så begynner man 8!
Greit, jeg er ofte (!!!) sen på skolen, alt fra 5 min til ett par timer :3
Men på jobb er jeg alltid tidsnok! Men dette gjelder tydeligvis ikke de som jobber på NAV
kontorene, for de får jo bare verden til arbeidsledige til å gå rundt, så hva er da vitsen
med å være tidsnok på jobb? Og spesielt etter man har hatt ferie i typ 1 mnd, da må
man jo i hvert fall få lov til å sove lenge. Føkk altså, er det mulig! Føkka system!

JEG HAR SÅ ETT JÆVLA STORT HAT TIL NAV!
Join me?!? 


Slenger inn to bilder av Ray og meg – mannen som likte meg så godt at han ansatte meg på BodyMap da jeg var ferig med å jobbe der igjennom NAV :) Dette er fra dagen han sa hade til jobben… Trist…

Jeg har en kake på hodet til ære for Ray :)

Jeg har en kake på hodet til ære for Ray :)

 DSC00375

Jeg liker dette bilde. Ray er så vakker når han smiler :) 
Vet jeg ser dum ut, men care, skal til å kysse Ray på kinnet ihf. 

 



Comments (2)

Healing – ekte heks eller bare tull?

Ja, jeg var faktisk hos en Healer i går, og må si det var en veldig interessant opplevelse.
Aldri helt vært sikker på om jeg tror på slikt, men joda, jeg er nå overbevist om at det finnes mennesker der ute, som har spesielle evner til å lese kroppen til folk.
Grunnen til at jeg dro til denne Healeren, var fordi fatter´n jobber med henne på Blindeforbundet, så han kjenner henne og vet hun er en helt rolig og vanlig down to earth person.
Og siden jeg har så mye rart med kroppen min, både fysisk og psykisk, sa jeg ja til å prøve en time med altså Healing.

Det startet med at hun hold hånden sin ti cm over kroppen min, begynte nederst ved føttene og jobbet seg oppover, for å `scanne´ kroppen min.
Allerede da hun kom til knærne og hoftene, merket hun at hun fikk vondt i skuldrene og fikk følelsen av å ha `pukkelrygg´, og merket at hun fikk fram leddgikt. Hun slo det fort fra seg, da hun mente jeg var for ung til dette. Senere fortalte jeg at jeg er bevist HLAB27 positiv, altså at jeg har genet til å få Bechterews (om jeg ikke har det allerede; legene kan ikke si noe sikkert, da det kan ta år for å virkelig få det bevist på røntgen). 
Hun `scannet´meg videre, og da hun nødde til lungene, ble hun tungpustet og begynte å hoste. Hun spurte meg om jeg hadde problemer med lungene, og ja, det har jeg jo. Ikke bare røyker jeg og har astma, men har fått beskjed om å få skjekket lungene, da jeg faktisk har meget dårlig pust/lunge kapasitet. Fortalte jeg ikke hadde gjort slik legene ba meg om, siden foreldrene mine ikke vet at jeg røyker (fnis).
Med en gang hun begevet seg fra lungene, stoppet hun å hoste og fikk normal pust igjen – creepy!
Da hun var ferdig med å `scanne´kroppen min,  jobbet hun med hodet mitt. Det gjorde hun ved å kun holde rolige hender om kraniet mitt. Hun fikk en søtsmak i munnen, og spurte om jeg hadde diabetes, men hun ble brått usikker da søtsmaken i munnen forsvant nesten med en gang. Jeg har ikke diabetes, men det viser seg da at jeg hadde lavt blodsukker akkurat da, og at jeg ikke er flink til å holde blodsukkeret mitt stabilt. Dette kommer av at jeg ikke er flink til å spise riktig og gjevnlig.
Da hun la hånden sin på solar pleksus, merker hun jeg hadde ett anstrengt forhold til mat, og spurte om jeg er/har vært anorektisk. Dette stemmer også…
Hun fikk også inn at jeg er mye syk. VELDIG mye syk… Og hele tiden forkjølet. Nok en gang hadde hun rett, for syk er noe jeg er konstant.
Da hun merket dette, fikk hun brått en veldig dårlig følelse og ble hun ble sliten i kroppen. Hun forteller meg at både kroppen, sjelen og hodet mitt er veldig slitent av å være så syk hele tiden. Og at immunforsvaret  er VELDIG dårlig. Dette er noe jeg har visst lenge, men jeg har ikke klart å få det opp, uansett hvor mye jeg og legene har prøvd. Det skumle er at når hun merker at folk har dårlig immunforsvar, merker hun at det er lavt, men veldig aggresivt og hissig. Mitt var derrimot helt dødt! Hun sammenlignet det med en død persillebusk som var brun og råtten, og bare hang slapt. Og SÅ ille visste jeg ikke at det var! 
Sjelen min syns hun var meget interessant. Hun fikk opp ett bilde i hodet sitt av sjelen min. Bilde viste meg midt i en blomstereng med massevis av  vakre og fargerike blomster overalt. Rundt meg var fire mormor søyler rundt meg (slike som det kryr av på historiske bygg, i bl.a. Italia), med grønne blanter som slynget seg oppover dem. Der satt jeg med langt, langt blondt hår, og utstrålte kjærlighet til hele verden. Så sjelen min var rett og slett kjærlighet! 
Noe som stod sterkt til konstrast til mitt eget syn på meg selv. Hun hadde nemlig oppdaget UTROLIG mye sinne i hodet mitt, og ett enormt hat. Men hun klarte ikke å plassere det noe sted, og finne noen forklaring. Det viste seg da at alt dette sinne og hatet, var rettet mot meg selv. Og der kunne hun både plassere inn anoreksiaen og røykingen, en måte å forgifte meg selv på.
Selvbilde mitt var også helt totalt ødelagt av hat mot meg selv, og det skremte henne litt. Med all den kjærligheten jeg hadde i meg, og all den kjærligheten jeg ga bort til alle, kunne hun ikke begripe hvorfor jeg hadde ett så stort hat til meg selv. Det kan derimot jeg…
Hun fanget også opp alle allergiene mine, noe hun mente kunne ha en sammenheng med hatet mot meg selv, altså det at kroppen forgifter seg selv. Men det var ingen fasit svar.
Etter 50 minutter (tror jeg det var), orket ikke kroppen min ta i mot mer Healing. Den hadde fått nok å jobbe med som det var. Etter timen følte jeg meg rolig, litt sløv, men allikevel mye sterkere psykisk. En helt underlig følelse…

Det går egentlig ikke an å beskrive hvordan det er å få Healing, for det er en helt spesielle følelse man får i kroppen, og det er helt unikt. Alle reagerer forskjellig. Man kan føle varme, kulde, svimmelhet, kvalme, sinne, eller man kan faktisk begynne å gråte. Det jeg merket, og som hun sa mange merker, er en utrolig sult! Magen begynner å rumle og knyter seg sammen som om man er sinnsykt sulten. Det rare var jo at jeg faktisk hadde spist for 2 timer siden! Merkelig…

I natt sov jeg helt fantastisk! Og det trengte jeg, for har virkelig ikke sovet bra siden den brå nattekulda kom, da astmaen min kicker inn for fullt, og jeg sliter med å få puste. Og i dag føler jeg meg nesten litt syk i hele kroppen, men alliekvel mye sterkere! Immunforsvaret mitt er oppe og fungerer som det skal, men hun kunne ikke love det ville forbli slik. Så jeg skal tilbake om 3 uker igjen, for å fortsette Healingen. Jeg gleder meg!

Jeg vil virkelig anbefale alle å prøve en Healing time, det er en helt utrolig opplevelse! Virkelig!

 

Tror du på Healing?
Har du prøvd/ lyst til å prøve?

Comments (3)

Pinlig møte med AC/DC…?

Altså, det er ikke jeg som har hatt ett pinlig møte
med AC/DC, om dere trodde det.
Men venninna til mutter´n, hun driver å sjekker pass
og slikt til folk som skal inn til Norge.
Ikke asyl type ting, men ferie, business etc etc.

En dag kom det en gjeng litt shabby rockere, som så ganske
så slitne ut, og hun blir litt skeptisk, så hun spør dem litt ut,
hvorfor dem er i Norge. Slik gikk samtalen for seg…  
 

«Okey, so what´s your purpose in Norway?»

«Uhm, Well… It´s kind off… business.»

«What kind of business?»

«Uhm… We play music…»

«What kind of music, then?»

«Well… We play in a band…»

«WHAT kind of band?»

«We´re kinda known as… AC/DC…»

 

 

Haha, jeg syns det var så moro at jeg måtte bare poste det her :3
Jeg ville blitt mektig flau ihf!

Comments (1)

Next entries »