Jeg har levd i fornektelse en god stund nå, men nå er det på tide å innse fakta. Jeg må sprekke boblen jeg lever i, og våkne opp til den virkelig verden. Jeg må slutte å dra ut tida, det er gått for langt.

Piercingen min vokser ut. Jeg er så sint og lei meg. Denne piercingen, min horizontale surface lip-piercing, er en del av meg. En stor del av meg! Jeg kan ikke miste den, jeg bare vet jeg ikke vil føle meg hel uten. Den er sjelden, og det er derfor jeg tok den. Og nå har den virkelig blitt en del av personligheten min også. Jeg skulle, for lenge siden, ha bytta den. Stengene er for lange, og begynte å stikke allerede da hevelsen gikk ned og hullet var ordentlig grodd. Tobben, på House of Pain, tok mål av leppa og smykket mitt (det er han som har tatt piercingen på meg), og sa han skulle lage ett nytt. Smykket må nemlig håndlages. Jeg ble sjuk, jakke og lommebok ble stjålet, jeg hadde brakedown, sjuk igjen, jul, nyttår, ja… Tiden gikk, og jeg har enda ikke vært innom HOP. Fikk Tobben noen gang lagd smykket? Don´t know. Men nå har det altså gått for lang tid. For lange stenger betyr at piercingen vipper nedover, og legg på litt vekt der pga kulene, så får du da altså en piercing som sakte men sikkert gror feil. Det har absolutt ikke hjulpet at jeg har typ mista alle de små kulene mine, så jeg har bare store igjen. Noe som betyr ekstra mye vekt. Jeg har nå hatt konstante smerter i leppa i bortimot en mnd, og jeg kan nå kjenne stanga inni leppa, bevege seg nærmere og nærmere; eller med andre ord uttover.
FØR:                                                                                                                 NÅ:

Bildene er sjeive som faan og drit, men jeg er sur, sint og lei meg, og har dårlig tid.

Dette kan bare ikke skje… Skal man dra innom Tobben i dag? Jeg tørr ikke, jeg vet hva han kommer til å si. Piercingen må ut, leppa må få gro igjen, og så kan vi prøve på nytt. Og det vil ta ett par mnd, jeg vet ikke nøyaktig hvor lang tid slikt tar. Alt jeg vet, er at jeg ikke kommer til å være hel i mellomtiden… Jeg kommer til å miste en bedre del av meg…